Norges nasjonalrett – fårikål – supermat med få ingredienser som trenger lite innsats

Innlegg med sponset produkt fra www.naturligliv.no.

Høst er fårikåltid, norges nasjonalrett med svært få ingredienser. Fårikål er en typisk rett jeg elsker: kort ingrediensliste, enkel tilberedning og mye smak! Treffer rett og slett alle kriteriene mine for mat som får plass i livet mitt.

Både kål og lam er i sesong på høsten, og lett å få tak i butikken. Når dette kokes over lenger tid blir det skikkelig god mat. Vannet som foredles til næringsrik kraft etter å ha vært varmt med kjøttstykker med ben, blir næringsrikt og setter utrolig god smak. Dette er god, gammel matkunst som vi burde ha mer av, dette booster hele kroppen. Kraft kokt på ben er en noe glemt, men som har vært viktig i lang tid. Det å utnytte hele dyret når det først skal slaktes, samt at man faktisk utnytter den næringen som finnes. Så skal det sies at kjøtt tilberedet på ben, smaker utrolig godt og saftig.

Wonderbagen jeg bruker, er en slowcooker som ikke trenger strøm og som lager supermør og smakfull mat. Man kan forberede alt på morgenen, legge gryta i wonderbagen, og maten er klar når vi er klar. Vi trenger heller ikke forholde oss til et gitt tidspunkt, vi tar maten når vi er klar. Og det er utrolig hvor godt den holder på varmen. De som har fått kjenne har blitt overrasket hvor varmt det fortsatt er etter maaange timer i wonderbagen.

Da er det bare å koke opp og dra på tur i den fine høstnaturen!

Høstens råvarer i sin enkelhet.

Høstens råvarer i sin enkelhet.

FÅR-I-KÅL

  • 2 kg fårikål kjøttstykker av lam
  • 2 kg kål
  • vann
  • 1 ss hele pepperkorn
  • 1 ss salt

 

Finn frem en stor gryte.

Skjær kålen i 3 cm tykke skiver.

Legg et lag med kjøtt i bunn, gjerne det fettrike stykkene. Så et lag med kål. Over det litt salt og hele pepperkorn. Gjenta lagvis med resten av kjøttet og kålen.

Fyll opp med vann til alt er dekket, og kok opp. La det småkoke i 20 minutter og legg kjelen i en wonderbag. Det er viktig at alt innholdet i gryta er varmet opp før du har den i wonderbagen, har du store fårikålstykker kan du la gryta småkoke opptil 30 minutter på platetoppen.

I wonderbagen bør den stå i minst 4 timer, men gjerne lenger. Gryte kan fint stå opptil 12 timer.

Jeg spiser fårikål med en klikk smør, det er utrolig godt. Ved siden av har jeg som regel kokte gulrøtter. Eller så er den vanlige poteten et vanlig tilbehør for mange.

 

Supermat med enkle råvarer og tilberedning.

Supermat med enkle råvarer og tilberedning.

 

Superenkel BBQ sticky glace saus

Denne BBQ sausen er like enkel som den er god, fire ingredienser som de aller fleste allerede har i skapet. 

Det er en blanding av sterk, søt og salt, litt klissete, og smaken er super. Jeg tipper du sikkert har alle fire ingrediensene stående. 

Jeg bruker rå, kaldslynget honning. Elsker de lokale honningene jeg finner til salgs på diverse steder i landet når vi reiser. Honning kan byttes med lønnesirup, og blir like godt. Lønnesirup har dn karamellsmak jeg synes er digg. 

Soyasaus, som er fermentert, er det eneste soya produktet jeg bruker. Kjøper store flasker i innvandrerbutikker, samme merke som de små, bare veldig mye billigere. 

Dijonsennep er et must hos oss. Veldig god smakstilsetning i flere retter. Bruker den helt vanlige typen. 

Og ketchup, da bruker jeg min fermenterte ketchup. Men annen ketchup funker det også. Vil du lage din egen ketchup, fermentert eller ei, kan du bruke oppskriften her: 

Bruker du rå honning og fermentert ketchup gir du sausen godt næringsinnhold med enzymer, probiotika og annet. Men bakteriene er varmefølsomme, og skygger banen hvis de stekes  med kjøttet. 
BBQ sticky glace saus

  • 2ss ketchup
  • 2ss dijonsennep
  • 2ss soyasaus
  • 2ss rå flytende honning

Bland alle ingrediensene godt. 

Kan brukes på kjøttet både før og etter steking. 

Superdigg BBQ sticky glace saus

Superdigg BBQ sticky glace saus

Surdeigs lapper med kardemomme

Sjekk ut disse lappene! Av surdeig, hvilket betyr mindre påkjenning på fordøyelsessystemet, enzymer som hjelper fordøyelsen og bedre opptak av næringen i kornet. 

Perfekt hverdagsdessert eller matpakkemat. 
SURDEIGS LAPPER MED KARDEMOMME

  • 2 ss surdeigsstarter
  • 2oo g spelt
  • 200 g havre
  • 5 dl vann
  • 0,5 ts salt
  • 0,5 ts kardemomme
  • 6 egg
  • 2 ss smeltet smør eller olivenolje

 

Bland surdeigsstarter, speltmel og vann. La dette fermentere over natten, evt 4-8 timer i løpet av dagen.

Tilsett egg, salt, kardemomme og litt smeltet smør eller olje. Jeg har alt i en blender og kjører det sammen.

Stekes i panna med smør eller kokosolje (for garantert melkefri versjon). Jeg fikk plass til fire i panna mi. 

Godt med rørte bær med litt honning, eller ferske bær og oppskjært frukt. Bonus med bipollen strø!

Nytes i ro!

Vil du lære deg hvor du kan finne sopp og andre nyttevekster som vokser vilt?

Der er lett å se at tiden for å plukke sopp er her. Spesielt om du er innom sosiale medier, og har venner og familie som er glade sopplukkere. Klart det er gøy å dele gleden over fangsten, og det man kan lage av den. 

Å bli en god sopplukker er ikke hjort på første turen, og er en prosess som avhenger av innsats. Men med litt og litt blir det bra. Jeg har som regel et mål om å lære meg 2-3 nye nyttevekster hvert år. Jeg bruker ikke kjempemye tid på det, men jeg synes det er utrolig gøy. Å lære seg hvordan man kan bruke de er jo like viktig, så for meg er dette et passe mål. Da rekker jeg å bli godt nok kjent med nytteveksten, og trygg på at jeg plukker riktig. 

I starten gjelder det å bli kjent med hvor godsakene vokser. Linken under kan du bruke til å søke hvor ulike vekster vokser. 

https://beta.artskart.artsdatabanken.no/

Så kan man dra ut å utforske. Vær alltid trygg på at du tar med deg spiselige saker hjem, er du usikker lar du det være. Har du noen kyndige i omgangskretsen, er det alltid lurt å invitere med på tur, da går læringen raskere. 

Om du plukker sopp finnes det nå digital soppkontroll via en app, hvor fantastisk er ikke det! Funker som gull, har selv brukt den flere ganger. Sjekk link under. 

http://soppkontroll.no
Hvis det er andre nyttevekster du er på jakt etter, anbefaler jeg å kjøpe en bok. De har sikkert også bøker på biblioteket om emnet. Og sjekk denne fantastiske siden: http://www.rolv.no

Det er aldri et tapsprosjekt å dra ut i skogen, det er fantastisk hvordan en tur i skogen påvirker vår helse fysisk og psykisk. 

God tur!

Kantarell, en av de letteste soppene å kjenne. Også kalt skogens gull.

Kantarell, en av de letteste soppene å kjenne. Også kalt skogens gull.

Karamellkaffe som kickstarter morgenen – bulletproof karamell kaffe 

Har du hørt om bulletproof kaffe? Det er en kaffe som man drikker på morgenen som gir energi og stabilt blodsukker. Det er overraskende oppkvikkende. 

Hvis du sliter med frokosten, ikke tar deg tid til frokost, eller sliter med å våkne, er denne kaffen noe å vurdere. 

Så må jeg kommentere innholdet, for fett tenker du kanskje, er ikke det usunt da? Etter tiår med fettfrykt er fettet endelig friskmeld. Men store skip bruker tid på å skifte kurs, og mange opplever fortsatt å være redd. Til deg vil jeg si, gjør undersøkelser og les deg opp på all den litteraturen som foreligger. Dette kommer ikke, dessverre, til å ta for seg feltet, som forøvrig er omfattende. Men, jeg vil poengtere hvor viktig det er at vi tar stilling til og ansvar over hva vi putter i kroppene våre. 

Når det er sagt, det er ikke ett fett hva du spiser av fettsyrer. Mye omega 6 gir økt betennelse, særlig om den er i ubalanse med omega 3. Transfett og manipulert fett som planteoljer sommer herdet, bør du holde deg unna. 

Dette er en variant av bulletproof kaffe, bare med deilig karamellsmak. Så elsker du karamellsmak og kaffe, er denne til deg.


KARAMELLKAFFE MED KICK

  • 2 dl kaffe
  • 1 ss smør
  • 1 ss mct olje eller kokosolje
  • 2 ts fibersirup gold
  • En klype tørket vanilje

Ha alle ingrediensene i en blender og kjør til det er en skummende blanding. 

Fyll opp kaffekoppen din og nyt!

Hvorfor er kostholdsendringer en god ide!

På min vei har jeg møtt mange som snakker om mat og kosthold, hvilket ikke er så unaturlig, når jeg jobber som kostholdsveileder og blogger om mat. Mange deler sine tanker og erfaringer, hvilket er kjempegøy og lærerikt. Det ligger så mye læring i møte med mennesker og deres tanker.

Men det som jeg observerer, og som kanskje ikke er så lett å se selv, er at mange opplever at energien er dårlig, magen er treg eller løs, mageknip, sure oppstøt, luft i magen, oppblåst mage, dårlig humør, svingende humør, lavt blodsukker, hjernetåke, konsentrasjonsproblemer, eksem, acne, tørr hud, sopp, generell følelse av ubehag og misnøye, vonde ledd, dårlig tannhelse, hormonproblemer, kraftige menstruasjoner, smerter, diverse fysiske og psykiske ubalanser. Listen er lang over ubehag, og altfor mange vet ikke at alle disse tingene kan elimineres eller bedres med noen endringer i kostholdet. Og det trenger ikke være hverken voldsomt, dyrt eller vanskelig. Hvor supert er ikke det?

Altfor mange er så vant til mange plager at de tenker at slik skal det være. Det har rett og slett blitt normalt å fungere litt på halv tolv. Men det er på ingen måte slik det egentlig skal være, eller trenger å være.

Det er kanskje ikke så rart at vi ikke skjønner at kostholdet har mye å si for HELE kroppen. Det er underlig lite fokus på det i samfunnet, sammenlignet med viktigheten av det. Enten du er baby og skal vokse deg stor, barn og ung som skal lære masse og ha lange dager, voksen med barn, eldre, syk osv – alle disse gruppene bør ha bevissthet rundt kosthold og hva vi putter i kroppen. Vi fyller da ikke diesel på bensinbilen! Og grandiosa kniver om nasjonalrettplassen med den tradisjonelle får-i-kålen (litt fleipete, men også litt sant ;-) )! Nå er det på tide å øke bevisstheten, ta tilbake ansvaret og kunnskapen som i så mange år har vært en selvfølge. Nå ser vi bort til myndighetene for å bli fortalt hva vi skal putte i munnen.

Myndighetene har en veldig vanskelig jobb. Ernæring er et ungt og ufullstendig forskningsfelt, det er et vanskelig felt å forske på. Alle kjedereaksjoner og variabler som er involvert når vi svelger en bit mat eller drikker noe er så mange at det er utfordrende å isolere for å studere enkeltdelene. I tillegg reagerer vi forskjellige. Det å gi kostholdsråd fra et samfunnsøkonomisk perspektiv handler ikke bare om enkeltindividet, men også samfunn. Og selv om det kanskje ikke er så lett å se, lever vi i en verden som i stor grad er styrt av trender og det vi anser som anerkjente rollemodeller. Men det viser seg gang på gang, at selv om det virket så sant på et tidspunkt, endres trender og idealer med tiden. Slik er det også innen ernæring og forskning av den.

Jeg mistet deg kanskje litt nå, men poenget er at vi har et individuelt ansvar for helsen vår. Vi er utrolig heldig som bor i et land hvor vi får dekket det meste av utgifter til sykdom og hjelp. Men det fritar oss ikke fra å ta gode valg i hverdagen, slik at helsen vår er best mulig.

Kosthold er en stor del av mange livsstilssykdommer. Noen kan helbredes med endringer i bare kosten, mens for andre kan det bidra til mer livskvalitet og et bedre liv. For en siste gruppe gir det kanskje ikke synlige resultater og endringer, men vær trygg på at kroppen din takker deg for alle gode valg du tar. Belønningen er kanskje mindre forkjølelser, mer energi, lengre liv og mer glede. Det er ingenting å tape ved å ta vare på helsen sin. Gjøre noen endringer her, bytte ut noe der. Ta ansvar og gjør deg kjent med kroppen din, og hvordan du kan ta vare på den.

Jeg har noen hjertebarn, livsstil og særlig kosthold ligger hjertet veldig nært. For meg er det viktig at kostholdsendringer skal smake godt og gjøre godt. Kombinert med små triks i hverdagen for en bedre helse. Hvis du vil vite mer om kostholdsendringer kan du sjekke her: http://www.helenesundby.no/kostholdsveiledning/

Jeg hører gjerne fra deg:)

Kvelds smoothie for bedre søvn

Dette er det jeg elsker med mat og drikke. Skikkelig råvarer, enkle råvarer, som virker så bra på kroppen.

Gode vaner over lenger tid gir best mulig effekt.  Og når du legger opp vaner, bli kjent med kroppen din. Hva funker og hva funker ikke. Vi har alle noe som trenger mer eller mindre fokus og hensyn.

Her er en smoothie som virker beroligende og avslappende, klargjøring for en god natts søvn. Hvordankan du lese under.

  • Banan og havre har melatonin, kroppens fantastiske søvnhormon. De inneholder også tryptofan som danner seretonin, kroppens velværehormon som beroliger, som igjen danner melatonin, søvnhormonet. Seretonin og melatonin er beroligende på nervesystemet.
  • Magnesium fra banan, mandelmelk og havre er avslappende mentalt og for muskler.
  • Honning har vært brukt som søvnfremmende middel i mange år, og sies hjelpe med frigjøring av melatonin.


BANAN OG KANEL SMOOTHIE (1 glass)

  • 1 banan
  • 2 dl mandelmelk, evt vann
  • 1 ss havre (sørg for at de er glutenfrie om du ikke skal ha det)
  • 0,5 ts rå honning
  • 0,5 ts kanel
  • Evt bittelitt kardemomme

Ha alle i ingrediensene i en blender og kjør til en jevn masse.

Bruker du vann, ha gjerne en ts mandelsmør i. Oppskrift på hjemmelaget mandelsmør finner du her: http://www.helenesundby.no/mandelsmor/

Fyll et glass og nyt!

Beroligende kveldssmoothie

Beroligende kveldssmoothie

Enkle triks til en sunnere og mer balansert matpakke

I disse tider er det mange barn som begynner på skolen, og mange foreldre som lurer på hva de skal fylle matboksen med. 

Det er mange grunner til å vurdere den trauste norske matpakken med brødskiver og tynt ned pålegg. I det lange løpe er det en svært lite variert, og ikke så godt innhold i forhold til forventningene og aktivitetene som er i livet til barna. 

En godt sammensatt matpakke, og det trenger ikke være avanserte greier, holder blodsukker, konsentrasjon og humør stabilt, og hele kroppen fungerer bedre, og særlig hjernen, som skal koble nye celler for ny læring. 

Det lønner seg å kjøpe praktiske matbokser med flere rom. Jeg bruker noen i metall som jeg er veldig glad i. Og merker de godt så de ikke blir borte. Mattermos er også smart. Da er man godt i gang på utstyrsfronten. 
Balanse mellom de energigivende makronæringsstoffene

Fett, protein og karbohydrater er de energigivende stoffene, og er alle viktige i en sunn matpakke som skal gi nok og riktig energi gjennom dagen. 

Et stabilt blodsukker og hjernemat er to viktige stikkord. Nok protein, gode kilder til fett og karbohydrater. 

Dropp å telle kalorier, og fokuser på næringstettheten. For det første har ulike kalorier ulik påvirkning, og i tillegg er det variasjon mellom hvordan mennesker forbrenner disse kaloriene. Vi trenger å telle byggeklosser for en fantastisk kropp, og ikke kalorier for å holde vekta. 

Kilder til godt fett: avokado, ost, egg, dressing, nøtter og frø. 

Kilder til proteiner: tørket kjøtt, spekemat, kjøttpålegg, egg, nøtter og frø. 

Kilder til gode karbohydrater: grønnsaker, frukt, bær, grove surdeigsprodukter (som brød, vafler, pannekaker – uten sukker selvfølgelig). Fiber tilhører karbohydratgjengen. Det fordøyes ikke og passerer hele systemet inntakt, men har andre gode fordeler for oss.  

Kjør på med farger!

Grønnsaker og frukt, hele eller kuttet gir appetitt! Hvem liker vel ikke et fargerikt måltid. Det er alltid det som går først i matpakka her. 

Dette er deler av matpakka som ofte står for mikronæringsstoffer, altså mye vitaminer, mineraler og plantestoffer som antioksidanter. Dette er levende mat, og inneholder annen næring enn den varmebehandlede maten. 

Fyll opp matboksen med for eksempel:

  • Grønnsaker i staver, som gulrøtter, stangselleri
  • Biter av kålrot, brokkoli og blomkål
  • Sukkererter
  • Cherrytomater
  • Druer
  • Epler, pærer, fersken, plommer. 
  • Blåbær
  • Smoothie


FORSLAG TIL MAT DU KAN FYLLE MATBOKSEN MED

  • Surdeigsbrød medmasse deilig pålegg – vær raus!
  • Middagsrester, enten kalde eller i en mattermos. 
  • Middagsrester i lefse/surdeigspannekake, hvor genialt er ikke det??
  • Kjøleskapsgrøt, enkelt og lett å variere. 
  • Lunsjmuffins eller surdeigssnurrer med grønnsaker, kjøtt og ost. 
  • Pannekaker/vafler med pålegg. Lag opp en runde på søndag, så har du til matpakkene til uka. Dropp syltetøy, og fyll med kjøtt og grønnsaker. 
  • Tørket kjøtt er sprøtt og godt å tygge på.
  • Energikuler som gir masse energi OG næring. 
  • Egg i ulike former er godt og næringstett – omelett, eggerøre, kokt, stekt, eggewrap. 
  • Tapaslunsj – en blanding med det du har for hånden, helt eller delt. 
  • Nøtter, frø og tørket bær – lag din hjemmelaget turmiks. 
  • Smoothie – her kan du putte inn alskens herligheter. Og et genialt tips jeg så noen gjorde er å fryse de, slik at smoothien er kjøleelement for resten av maten, og holder seg forfriskende kald. 
  • Bananpannekaker. 

Med førsteklassing i hus blir det garantert mer om matpakke på bloggen!!:)

Tørket banan – hverdagssnop

Tørkede skiver er skikkelig hverdagssnop man kan momse med god samvittighet. 

Hvis du er eventyrlysten kan du teste med annet krydder som kanel eller kardemomme. Det er også digg. 

Og med det, årets korteste innlegg, kommer oppskriften!:)))
TØRKET BANAN

  • 3 bananer 
  • En klype salt
  • Evt kokosolje til smøring av pannen

Skjær bananen i skiver og legg på et stekebrett med bakepapir. Strø over salt. 

Stekes i ovnen i 150 grader i ca 45 minutter. 

Tørket banan er skikkelig hverdagssnop!

Tørket banan er skikkelig hverdagssnop!

Candida og fermentert mat og drikke

Et av de mange spørsmålene som dukker opp på fermenteringskursene jeg holder er om Candida og candidaovervekst. Det er ikke så unaturlig at spørsmålet dukker opp, når vi prater om tarmhelse, bakterier og gjærsopper. For mange har dette et negativt fortegn. Men sannheten er at vi har masse bakterier og gjærsopper i og på oss, som har livsviktige funksjoner. Vi er en del av naturen, og mikroorganismer som bakterier/gjær har en sentral plass.

Mange opplever at Candida blomstrer opp og vokser seg ut av balanse. Candida er en sopp (Candida Albicans) som forekommer naturlig i tarmen vår. Så alle skal ha candida-sopp. Men dersom det blir en ubalanse i tarmen, kan Candida mengden vokse seg ut av et sunt antall og skape problemer. Det samme gjelder andre sopptyper som forekommer naturlig i kroppen. Det skal være en balanse i mikroorganismene i tarmen, og når dette kommer ut av balanse heter det dysbiose.

Symptomer på candidaovervekst kan være fordøyelsesrelaterte plager som løs/hard mage, ubehag, gassdannelse, kvalme, dårlig apetitt, kløe i endetarmen. Men det kan også gi utslag som tretthet, «tåkehode», konsentrasjonsproblemer, humørsvingninger, nedstemthet søtsug og sug etter melk og gjærbakst. Med andre ord, symptomene er komplekse.

Men enten du vet du har candidaovervekst eller ikke, fermentert mat og drikke er et ledd i balansering av tarmen, slik at man unngår dysbiose, evt kan bidra til gjenoppretting av balansen. Her må man kjenne litt etter hvordan kroppen reagerer, men grønnsaker som er fermentert er et fint sted å starte. Fermentert drikke som er tilsatt sukker, og som vil ha noe rester i sluttproduktet, kan være lurt å vente med. Ved overvekst av Candida og ubalanser i tarmen trengs det livsstilsendringer, det er ikke bare å tilføye litt fermentert mat. Men poenget er at den fermenterte maten og drikken er gode vaner som kan hjelpe mye på veien.

Skal du rette opp i en overvekst av Candida, vil jeg anbefale at du tar kontakt med fagfolk som kan hjelpe deg med dette, slik at du ikke går med det lenger enn nødvendig. Eller om du gjør livsstilsendringer for å hjelpe deg selv mot målet om gjenoppretting av balanse. For noen går det å gjøre dette på egenhånd, mens andre trenger et strengere regime og hjelp for å komme i gang.

Konklusjonen er altså at det er mulig å inkludere fermentert mat og drikke i kostholdet, men at man må bli kjent med hvordan kroppen reagerer. Og det gjelder generelt. Kroppen gir oss stadig hint, som vi overser, til fordel for google og andre informasjonskilder. Informasjon er bra, men vi er så forskjellige, så noe som fungerer for deg, er ikke gitt at fungerer for meg.

Er nysgjerrig på fermentert mat og drikke, og vil lære mer om fordelene og hvordan du kan lage dette selv, holder jeg kurs. Du kan sjekke kursoversikten min her: http://www.helenesundby.no/kurs-og-events/

Eller se her hvordan du kan få kurset til der du bor: http://www.helenesundby.no/kurs-fermentering-introduksjon/

Nok en krukke med fermenterte grønnsaker etter et av fermenteringskursene mine.

Nok en krukke med fermenterte grønnsaker etter et av fermenteringskursene mine.

Beef Jerky – tørket kjøttsnacks – næringsrik turmat og snacks

Jeg har lagt beef jerky! Og jeg skjønner hvorfor dette er stort i USA, herregud så godt! Og veldig praktisk på tur eller i matboksen uansett hvor en er. 

Beef jerky er tørket kjøtt. Og smakene du vil tilsette kan du variere, her er det bare å leke seg. 

 

Beef jerky – tørket kjøttsnacks

  • 400 g magert kjøtt, gjerne de billige kjøttstykkene som er seige
  • 1 fedd finhakket hvitløk eller 1 ts hvitløkspulver
  • 1 ss finhakket ingefær
  • 4 ss soyasaus
  • litt nykvernet pepper

 

Kjær kjøttet i tynne skiver, så tynne du får de. Prøv å få alle skivene ca like tykke slik at de tørker jevnt. Ha kjøttet i en bolle.

Ha i resten av ingrediensene og bland godt slik at alle kjøttbitene får krydder på seg.

La gjerne kjøttet marinere over natten i kjøleskapet.

Legg kjøttet utover en stekerist med bakepapir og sett  i ovnen på 50ºC, gjerne varmluft, med døren på gløtt. Sett en sleiv i døråpningen. Poenget er at kjøttet skal tørke, ikke steke. Når døren står på gløtt blir ikke ovnen for varm, noe den lett kan bli.

La kjøttet tørke i ovnen i ca 6-8 timer. Snu de gjerne halvveis. Og følg med, kjøttbitene er ferdig når de er tørket helt igjennom, uten å være steinharde.

Sprø og næringsrik snacks. Som mellommåltid, på tur, i matpakka osv. 

Nytes!

Kjapt om migrene, og hvordan jeg ble kvitt det meste av den

Tenkte jeg skulle dele noen tips med dere angående håndtering av migrene. Jeg må presisere at dette er mine personlige erfaringer. Jeg deler noen generelle tips som er gode for mange, og jeg skal dele med dere det som for meg snudde mye. 

Jeg har til tider hatt voldsomme hodepiner og migrener, og verst ble det etter at jeg fikk barn. Det er helt klart noe som påvirkes av min syklus, og når det er endringer i hormonene, da har jeg ofte kjent det komme, og bygge seg opp. Noen ganger har det vært så ille at jeg har blitt sengeliggende. 

Jeg har prøvd mye, noe har hjulpet og andre ting har ikke gjort seg merket. 

Min liste over 3 ting som gjorde en enorm forskjell er:

  1. Søvn! Denne var så viktig. De verste anfallene var i de periodene jeg sov dårlig eller lite, kombinert med de hormonelle endringene i syklusen. Legge seg tidlig, få nok timer og ha gode rutiner i innsovning (se mindre på alle typer skjermer, dempe belysningen osv) og oppvåkning (dropp å sjekke mobilen, og start dagen med gode rutiner). 
  2. Stress er ødeleggende for alle når det blir mye og ofte. Altfor mange kropper lever under stress, ofte uten at kroppens eier er klar over det. Som med for lite søvn er det ødeleggende på så mange måter. Og en svært vanlig trigger for hodepine og migrene. 
  3. Tilskudd av trioen kalsium, magnesium og d vitamin. Dette siste punktet ga en åpenbaring. Søvn og stress har vært vanlige triggere for meg (syklusen som trigger migrenen mest får jeg gjort mindre med, søvn og stress kan mestres lettere, selv om også det er til tider utfordrende), men det krever daglig rutiner. Det vitamintrioen har gjort er underverker. Til og med når jeg kjenner det bygger seg opp hjelper det å roe ned igjen, og dersom det likevel skulle gli over i et anfall kortes den ned betraktelig (jeg har gått dager med sterke smerter når det har stått på som verst). Og det er så digg å ha noe som kan hjelpe mer akutt. For når man har sovet dårlig, eller kroppen er under stress, og hodeverket er på vei, da er det ikke så mye å gjøre der og da. Magnesium er også kjent for å kunne hjelpe, og det er et mineral mange har lave verdier av i kroppen. Sjekk din status for disse viktige næringsstoffene, og gå gjerne til en som kan hjelpe med å kartlegge dine behov. Og helt til sist, tilskudd skal aldri erstatte en næringsrik, variert kost, men bør heller komme som et tillegg dersom det viser seg at det er behov. 

Gluten og melkefrie vafler – med masse fiber

Deilige vafler naturlig fritt for gluten. 

Har du testet å fylle vaflene med spekemat, røkt fisk eller deilige oster, sammen med bladgrønt? Det et så digg, og er perfekt turmat!! 

For turmat eller matpakkemat, strk opp og oppbevar vaflene kaldt. Eller oppbevar røra i en flaske og stek når du trenger. Den holder seg ihvertfall to-tre dager. 
GLUTEN OG MELKEFRIE VAFLER (6 stk)

  • 3 egg
  • 1/4 ts salt
  • 2,5 dl kokosmelk, nøttemelk eller vann
  • 1 ss honning
  • 3 ss klarnet smør eller kokosolje
  • 1/2 dl økologisk havre
  • 1/2 dl potetmel
  • 1 ss fiberhusk
  • 1/2 ts kardemomme

Pisk eggene sammen med saltet og tilsett kokosmelken, klarnet smør og honning. 

Bland det tørre sammen og ha i. Rør godt og la svelle i 20 minutter.

ALT koker ned til dette ENKLE spørsmålet!! 

Være i det, eller la det gå?

Det hender Frost-sangen Let it go fyller huset vårt, selv etter at den verste Frost stormen har gitt seg. Og jeg må innrømme at jeg liker den ganske godt. Ihvertfall temaet. Og nå skal du høre hvorfor.

Alt vi kommer bort i gir oss valget mellom å være i det, eller la det gå. Så enkelt faktisk. Og her er det ingen feil, mange stunder er verdt å være tilstede i, mens andre gir oss ingenting, eller kanskje plager oss i en eller annen grad, og derfor kan slippes fri. 

Hodet vårt fylles jevnlig med en strøm av tanker, og som ikke kan kontrolleres. Valget vårt er hvilke tanker vi hekter oss på, og fortrylles av. På godt og vondt. 

Vi kan forenkle og dele opp i fire alternativer:

  1. Noen ganger er vi i de fineste og mest betydningsfulle omgivelsene og situasjoner, og nyter i fulle drag. 
  2. Vi kan være i samme omgivelser som over, men at tankene vandrer til helt andre steder, som gjør at vi ikke får med oss hva som skjer rundt oss i øyeblikket, mens vi lever oss gjennom noe helt annet. Det kan være noe godt, eller noe mindre hyggelig. 
  3. Andre ganger kan vi være i situasjoner som vi ikke liker så godt, som fordyper oss i, som igjen forsterker vår opplevelse. 
  4. De situasjonene vi ikke liker så godt, bryr vi oss noen ganger ikke så mye om, selv om vi er i de. Og på den måten påvirker den oss ikke så mye. 

Vi lever i vår egen virkelighet, i vår unike og individuelle forståelse av verden gjennom hele livet. Vi kan gå dypere der vi er, eller vi kan la det gå. Valget er en gave. 

Slik mater og oppbevarer du en surdeigsstarter

Med litt kjærlighet har du en surdeigsstarter som tjener deg så lenge du ønsker at den skal.

Hvis du vil lage din egen surdeigsstarter, trenger du kun mel og vann, og kanskje noen økologiske rosiner eller dadler. Sjekk oppskriften her: Lag din egen boblende surdeigsstarter og luftige surdeigsbrød

Er du interessert i surdeigsbrød og andre ting du kan lage med surdeigsstarter, sjekk her: http://www.helenesundby.no/kom-igang-med-surdeigsbaking/

Surdeigsstarteren må mates fordi det er en levende og aktiv kultur. Uten mat vil den etter hvert dø. Det er varierende mengde surdeig jeg har stående, noen ganger så lite som en ss, mens andre ganger et par desiliter. Surdeigsstarteren mates på følgende måte:

  1. Fyll på med ca 0,5-1 dl mel, jeg tar det alltid på slump. Du kan bruke ulike typer mel, jeg bruker det jeg har for hånden, som oftest siktet spelt. Noen skiller mellom grov og fin surdeigsstarter ved å bruke fint og grovt mel. Jeg synes det er mest praktisk å ta melet jeg har for hånden.
  2. Ha oppi litt vann og rør. Konsistensen skal være som tykk grøt.
  3. Nå lar du surddeigsstarteren stå i romtemperatur 12-24 timer, til du ser den har puffet seg opp og er luftig. Dette er det perfekte tidspunktet å bruke den til baking.  Skal du ikke bake kan du sette den inn i kjøleskapet. Står den for lenge faller den litt sammen igjen. 

Men det er ikke alltid så lett å time dette til bakingen. Det er ingen krise å bruke kultur som kommer rett fra kjøleskapet og i deigen du skal lage brød av. Jeg har gjort det mange ganger uten nevneverdige endringer i baksten.

Surdeigsstarteren kan du oppbevare i kjøleskapet, og helst på øverste hylle. Kjøleskapet kan være litt kaldt for surdeigsstarteren, og toppen av kjøleskapet er litt varmere enn nederst. I kjøleskapet kan den stå en ukes tid mellom hver mating. Står den lenger kan du risikere å drepe den, men det kan også være at den overlever. I verste fall får man tak i en ny, eller lager på ny. Oppbevarer du surdeigsstarteren i romtemperatur trenger den å mates hver dag.

Når jeg skal lage surdeigsbrød gjør jeg følgende. Blander kun mel og vann i oppskriften til konsistensen av en tykk grøt, og lar det stå 4-18 timer alt ettersom hva som passer med døgnet mitt. Grunnen til at jeg gjør dette ekstra steget, er at brødet får de store, deilige luftlommene. Samtidig med at jeg gjør det, mater jeg surdeigsstarteren min. Så da står deigen på benken og surdeigsstarteren har blitt matet. Etter at timene har gått, og det passer meg har jeg oppi salt og surdeigsstarter i mel-og-vann-blandingen. Nå skal det stå nye 8-18 timer. Som regel for min del er det over natten.

Så er det å steke brødet, og min absolutte favorittmetode er grytesteking. Jeg plasserer en kjele med lokk, gjerne jerngryte, i ovnen og varmer den til 250 grader. Når ovnen og gryta er varm, tar jeg gryta ut forsiktig med grytelapper, lemper brødet over i gryta med en sleiv, har på lokket og inn i ovnen med det. Det er lurt å være raskt, slik at varmen ikke slipper ut, lukk helst ovnsdøren mens du lemper i brødet. Etter 45 minutter tar jeg av lokket, setter temperaturen ned til 200 og steker videre i 30 minutter ca.

Boblende og villig surdeigsstarter.

Boblende og villig surdeigsstarter.

SAFTIG GROVBRØD – for stabilt blodsukker og godt humør – uten gluten, egg og melk

Dette er et veldig godt grovbrød og alternativ for de som liker å legge noe på en skive til frokost eller lunsj.

Brødet er vennlig mot de med allergier og intoleranser, da det er naturlig glutenfritt, men kan inneholde spor pga havren. I motsetning til mange andre brød av denne typen inneholder den heller ikke egg eller melk. Du kan mikse og matche med de frø eller nøtter du tåler.

Kanskje du undrer deg over hvordan brødet skal holde seg sammen uten gluten og egg. Gluten er jo det som holder brød av kornmel sammen, og gjør at gjæren kan lage bobler og luftlommer. Og i steinalderbrød, også kalt nøttebrød/lavkarbobrød/paleobrød, er det egg som holder alle godsakene sammen. I dette brødet er det fiberhusk som er stjernen. Så ikke reduser mengden her altså, det har jeg prøvd, og gir et brød som lett smuldrer opp. Det ristet jeg i ovnen og brukte som salatstrø, så ikke kast om du er uheldig. Veldig godt!

Fiberhusk er psyllium frø, og består av masse fiber av to typer, vannløselig og ikke vannløselig. Den vannløselige suger til seg vann og fuktighet, mens den andre ikke gjør det. Begge to har sine gode funksjoner for tarmen, de vannløselige gjør reisen gjennom tarmen lettere, mens de som ikke løser seg i vann børster og hjelper slik at alt kommer seg videre. Alt dette i små frø.

Oppskriften gir et lite brød, meeen det er et brød som metter og er mer næringsrike enn andre vanlige brød. Frø og nøtter er rike på fiber, protein og sunne fettsyrer som holder kroppen mett lenger og sørger for mindre blodsukkerstigning. Som igjen gir strålende humør. Stabilt blodsukker er viktig for humøret, og et ustabilt blodsukker gir ustabilt humør. Brødet har også godt med mikronæringsstoffer som viktige vitaminer og mineraler. Brødet er naturlig fylt med med på  magnesium, sink, selen, jern, B1/B2/B6 vitamin og E vitamin.

Jeg har oppi tang, for å øke jodmengden i kostholdet vårt. Jod er viktig for flere ting, og særlig stoffskiftet vårt. De vanligste kildene til jod i Norge er gjennom meieriprodukter (på grunn av at foret til kuene er tilsatt jod) og salt tilsatt jod. Fisk og skalldyr, og mest den magre typen, har en del jod. Hvis du ikke spiser dette jevnlig, bør du sjekke statusen og du kan prøve deg med litt tang i kosten. Bruker du typen som er pulverisert, kan det jo snikes inn stort sett hvor som helst, som et krydder. Vær oppmerksom på at det finnes både søte og salte tang typer, som påvirker maten deretter. Bare så det er sagt, så kan brødet fint lages uten tang.

Fiber fra frø og nøtter kan sette fart på magen, noe som de fleste kan ha godt av, da det er utrolig mange som har treg mage. Går du ikke på do hver dag, eller minst annenhver dag, bør du gjøre tiltak for å få fart på sakene. Når man går sjelden og uregelmessig på do, er fordøyelsen treg, og med det kan smerter, mageknip, oppblåsthet, generelt dårlig dager være et faktum.

Brødet holder seg godt og saftig lenge og i hvertfall en uke, oppbevar det gjerne i kjøleskap. Får du ikke spist opp brødet fungerer det veldig fint å fryse i skiver, eller skjære i tynne skiver og steke i ovnen slik at det blir knekkebrød. Fryste skiver tiner fort, og enda raskere i en brødrister.

Bytter du frø og nøtter i oppskriften går det veldig fint, men næringsinnholdet vil bli noe annerledes, selv om nøtter og frø har mye til felles i forhold til næringsinnhold.

En annen mulighet er å ha oppi litt tørket frukt eller bær, en veldig god smakskombinasjon sammen med de smaksrike nøttene og frøene.

 

SAFTIG GROVBRØD (ett brød)

  • 135 g solsikkefrø
  • 90 g linfrø
  • 65 g hasselnøtter, mandler eller andre nøtter/frø
  • 145 g havregryn
  • 2 ss chiafrø
  • 4 ss psylliumfrø skall ( 3 ss hvis du bruker psylliumhusk pulver )
  • 1 ts finkornet havsalt
  • 1 ts pulver av tang, av typen dulce (søt type)
  • 3 ss klarnet smør eller olivenolje
  • 3,5 dl vann

 

Bland alle tørre ingredienser i en ildfast form eller brødform med bakepapir. Bruk samme form som du skal steke i.

Hell over vann og olje/smør og rør godt. La det stå noen minutter og rør igjen.

La brødet stå i et par timer på kjøkkenbenken eller natten over, slik at alt fester seg godt sammen.

Sett ovnen på 180ºC. Stek brødet midt i ovnen i 40 minutter. Ta brødet ut av formen og stek det videre i 20 minutter uten formen. Bank på brødet, det er ferdig når du hører en hul lyd.

NBNBNB! Avkjøl brødet helt før du skjærer, hvis ikke risikerer du at brødet smuldrer opp. Bruk en rist. Klarer du ikke å vente, og brødet smuldrer litt, kan du tørke dette i ovnen og bruke det som salat topping, som nevnt over.

Enjoy!

 

Naturens matfat for dine føtter

I Norge er vi så heldige at vi ikke trenger å gå langt for å treffe på skog. Og i skogen skjuler det seg mer eller mindre av perler for oss. Bær, sopper og drøssevis av urteplanter. 

Min oppfordring er enkel, kom deg ut. Spis det du vet er mat. La skogens puls omfavne deg, og gi den hen til den. Det er det mye helse i. Gratis er det også;)

Duftende mjødurt, blomst og blader er perfekt å tørke. Kan brukes i te, smoothies osv.

Duftende mjødurt, blomst og blader er perfekt å tørke. Kan brukes i te, smoothies osv.

Stolt sopplukker, fant myyye!

Stolt sopplukker, fant myyye!

Villbringebær, bedre blir det ikke!

Villbringebær, bedre blir det ikke!

Firbente er også glad i bær

Firbente er også glad i bær

Iherdig blåbærplukker

Iherdig blåbærplukker

Skogens gull, kantarell

Skogens gull, kantarell

NESTE KURS 7. SEPTEMBER – INTRODUKSJON TIL FERMENTERING – sprudlende drikke og deilige grønnsaker 

TORSDAG 7. SEPTEMBER KL 18:00-20:30

Lurer du på hvorfor melkesyregjæring er så bra? I de siste årene har melkesyregjæret mat og drikke blitt veldig populært på resturanter, barer og i de tusen hjem. Men tradisjonene strekker seg mye lenger enn dette, og har mer ved seg enn bare å være en motesak. Fermentering er en konserveringsmetode som tilfører mat og drikke probiotiske egenskaper og mer til!

Fermentert mat og drikke har mange egenskaper.

  • Det er næringsrik supermat!
  • Det er hjernemat!
  • Det er fantastisk for fordøyelsesprosessen!
  • Det er supert for immunforsvaret!
  • Det produserer K2 vitamin som mange sliter med å få i seg!
  • Også B vitaminer produseres i denne prosessen!
  • Øker holdbarheten til maten og dens næringsinnhold!
  • Gir et billig og bra probiotika-innslag i kostholdet som er essensielt for for hele deg!
  • Det er anti-aging fra innsiden!
  • Det er enkelt å lage og lett å variere! 

Kurset varer 2,5 timer og tar for seg ulike drikker og forskjellig måter å tilberede grønnsaker på.

Vi snakker litt generelt, og om hvorfor fermentering er bra for deg. Så blir det en praktisk gjennomgang av hvordan vi lager fermentert mat og drikke, inkluderer demo og gjennomføring for alle deltakere. Det blir også smaksprøver! I etterkant sender jeg alle oppskrifter på det vi laget på kurset, pluss noen flere.

NB! Ta med et glass som rommer ca 1 liter som du kan gjøre klart grønnsaker som skal fermentere hjemme hos deg. Ta også med et mindre glass for å få med deg startkulturen gingerbug så du kan lage hjemmelaget brus.

Kurset koster 650,-

Bindende påmelding sendes til helene.sundby@yahoo.com.

Velkommen til kurs!

Nydelig jordbæris med bare TO ingredienser

Is og sommer, to som går hånd i hånd. Vi digger is, og tidligere har jeg fortalt om vår elskede iskremmaskin, en vidunderlig oppfinnelse, men ikke all is trenger man ismaskin for å bli digg. Sjekk denne godsaken av en is, og med bare to ingredienser som er nødvendig. 

Dette er sommer!
JORDBÆRIS 

  • 500 g fryste jordbær
  • 2 dl fullfet kokosmelk eller fløte
  • evt 1 ts tørket vanilje
  • evt ekstra søtning som lønnesirup eller honning

La jordbærene tine 10-15 minutter på kjøkkenbenken. 

Ha alle ingrediensene i en blender eller kjøkkenmaskin. Ha i kokosmelken/fløten først. 

Kjør til en jevn masse, og hell over i en form og sett i fryseren. La isen få et par timer i fryseren for å sette seg. 

Nydelig jordbæris med kun TO ingredienser

Nydelig jordbæris med kun TO ingredienser

Slik får du maks utbytte av solen, og dens d vitamin produksjon

Den beste kilden til d vitamin er sola. Men hvor trygt er det å eksponere seg for sol? Johan Moan er en fagperson, og ganske så kjent en, innen feltet. Et intervju av Moan på podcasten Mentaltreneren, av Frank Nilsen er anbefalt, men hovedpunktene er oppsummert her. Uansett er det gull verdt å kunne litt om hvordan vi kan forholde oss til sola for å høste fordelene og hvordan vi kan unngå ulempene sola kan medføre. 

Å oppholde seg i sola har flere fordeler, og det er ikke rart at vi blir litt hekta. Kroppen produserer betaendorfiner når vi oppholder oss i sola, som er smertestillende og øker velværet. Sola senker blodtrykket, blodårer i nærheten av huden øker i størrelser og gir bedre plass for blodet, pluss at det produseres stoffer som senker blodtrykket. 

Moan mener det er en katastrofe at myndighetene har gått ut med at d vitamin er giftig. For å bli forgiftet av d vitamin skal du ha så store doser at du neppe klarer det. Så om du tar en eller tre ss god fiskeolje om dagen lider du ingen nød. 2 ss fiskeolje gir ca 1500 IE, en dag i sola i badetøy gir rundt 10000 IE. Ved en evt forgiftning må man opp i 20000 IE over tid. Og tom da er det ikke sikkert at du vil merke noe fordi vi er forskjellig disponert. Moan forteller også at under hele sin forskningstid, har han ikke kommet over noen som har blitt forgiftet av d vitamin fra sol. Ikke veldig store muligheter for forgiftning altså. 

Vi trenger ulik mengde soling for å få tilstrekkelig d vitamin. Lyshudede trenger kortere tid enn mørkhudede og overvektige. Den mørke huden gjør det vanskeligere for sola av naturlige grunner, da disse naturlig kommer fra strøk som har mye sterkere sol. Og hos en overvektig er det slik at d-vitaminen som produseres i huden blir i fettet, da d vitamin er fettløselig, og da vil vi ikke få tilstrekkelig til blodet. 

Moen forteller at det er ikke entydig resultat på om solkremer beskytter mot kreft. Men det beskytter mot solbrenthet. Det hete temaet er tilsetningsstoffene, og hvordan det påvirker kroppen. 

Faren for hudkreft oppstår når kroppen soles for hardt og for lenge, og blir brent. Ikke uvanlig på våren med bleke vinterkropper som har lengtet etter sola i mange måneder. Eller når man soler seg mye i solarie, og brenner seg. 

Med solvett er sola helsebringende. Beskyttelsen mot kreft kommer fra hudens produksjon av d vitamin i kontakt med sola. 

  • Soler du deg mye, unngå å bli brent. 
  • Start forsiktig på våren. 
  • Noe solariumbruk er ok, men samme regler om solbrenthet gjelder her. 
  • Lysere hud trenger mindre tid i sola. En blek hudfarge trenger 1/6 av tiden i sola sammenlignet med en brunsvart hudfarge, for å produsere samme mengde d vitamin. 
  • Overvekt og mye kroppsfett trenger mer tid i sola for å produsere nok d vitamin, eller tilskudd. Grunnen til det er at det som kommer inn i kroppen blir liggende i fettvevet pga av d vitamin er fettløselig. Og her får ikke d vitaminet gjort sin jobb. Er du overvektig, er du i faresonen for mangel. 
  • Det er mest UVB midt på dagen. UVB strålingen beskytter i form av d vitamin produksjon, men er også den strålingen som kan øke sjansen for kreft, om en brenner seg. Men på grunn av den beskyttende faktoren lønner det seg å sole seg på denne tiden. Litt sol midt på dagen gir d vitamin og liten fare for kreft. Bruk klær og skygge som beskyttere. 
  • Fra klokken 1500 og mot kvelden er det UVA som det blir mer og mer av. Disse strålene trenger dypere inn i kroppen, og blant annet strålingen som er kjent for å gjøre huden eldre. De dype strålingen av UVA går dypere i kroppsvevet og kan skade innhold i blodet.  Etter kl 15 er det lite d vitamin produksjon i huden fra soleksponering. Med andre ord, ble det skje før kl 15. Soling fra morgen til da. 
  • UVA gir raskere og dypere brunfarge. UVB brunfargen kommer til syne etter et par tre dager, og holder et par uker. Ettersom UVB ikke trenger så dypt varer den kortere. Kanskje er ikke det viktigste å bli brunest, men å benytte seg av solens beskyttende egenskaper. 

D vitamin er beskyttende og viktig for kroppen på mange måter:

  • Betydelig redusert sjanse for hjerteinfarkt og samt større sjanse for å overleve et. 
  • Nødvendig for benbyggingens og tennenes omsetning av kalsium og fosfat.  Øker opptak av kalsium og fosfat fra tarmen. 
  • Mangler kan gi rakett/engelsk syke. Og skjelett og muskel plager på grunn av manglende kalsium, det er særlig bekkenet det går verst utover. 
  • Er viktig for immunforsvaret. 
  • Positiv virkning på diabetes, leddgikt, MS og sykdommer knyttet til nervesystemet og autoimmune sykdommer. 
  • Reduserer risiko for lårhalsbrudd. 
  • Redusert risiko og lkt overlevelse ved kreft. 

God sommer og god soling! ☀️

Sol og D-vitaminer

Sol og D-vitaminer

 

Kilder:

  • https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/naring-og-vitaminer/vitamin-d-mangel/
  • Johan Moans artikkel: http://www.aftenposteninnsikt.no/7-juli-og-august-2013/d-vitamin-boomen-siste-nytt